Om livstegn og handicap

HER ER NOE NYTT. Fryd dere. Jeg lever enda, for deres informasjon. Et fint bilde av meg som beviser hvor handicappet jeg er.

Om fremtiden

Jeg tenker konstant at jeg fremdeles er fjorten år. Når jeg var fjorten tenkte jeg at jeg var tretten helt til sommerferien eller noe sånt. Tiden går så fort. Og snart er jeg 18 og flytter hjemmefra. Hjelp sier jeg bare. Erik sier hele tiden at jeg ikke må sette meg så utrolig lange mål. Jeg tenker jo helt frem til jeg blir tjue osv. Han sier, og jeg siterer (fra før jeg ble femten, oktober eller noe): "Først så må jo du ha niendetentamen. Så må du bli 15. Så komfirmerer du deg. Så begynner du i tiende. Så søker du til vidergående. Så har du eksamen. Så begynner du på videregående, SÅÅÅÅÅÅ etter, lenge, lenge, lenge etter vidergående, da kan du få en unge." Ehm, ja. Det var snakk om at jeg hadde lyst på babymage. Ikke babyen, bare magen.

Ærlig talt vet jeg ikke hva jeg skal bli. Det står mellom så utrolig masse! Jeg har lenge hatt lyst å bli dataingenør, men jeg forstår jo så utrolig lite i forhold til Erling som liksom er... the datadude of the datadudez. Jeg har også veldig lyst å bli frisør, og familien og frisøren min har alltid trodd at jeg kom til å bli frisør når jeg blir stor. Men, så vil jeg også bli en million andre ting her i verden. Er jo nesten helt ufattelig. Så lenge jeg får hus i syden er jeg fornøyd! :) Også penger til å dra dit, da. Jeg bryr meg fint lite om de fattige barna i andre land. Jeg er ikke en av dem, så da kan de bare ha det så godt. Ahh, egoisme. <3

Nå skal jeg ned å lage milkshake. Ciao.

Om buss og planer

Jeg sto, tålmodig som jeg er, og ventet på bussen. Det pøsregnet, men siden jeg sto under tak så gjorde ikke det så mye. Jeg ventet... Klokken passerte 15:25, 15:26, 15:27, 15:28, 15:29, 15:30 og til slutt 15:31. Da så jeg bussen borte i det fjerne. Så "heldig" som jeg er, har jeg to busstopp å gå til. Det vil si hver sin buss, til hver sin tid. Denne bussen jeg skulle ta skulle gå fra bedehuset 15:25, og fra Myrland (som det så fint heter) 15:30. Men neida. Siden nettbuss har femhundretusen nye bussjåfører, kunne tydligvis ikke den inkompetentebussjåføren bussruten han skulle kjøre! ALLE SOM TAR BUSSEN OFTE VET AT NÅR DET STÅR HESSA - O/ SLINNINGEN SÅ KJØRER DEN NED MOT MYRLAND OG IKKE EKSPRESSVEIEN! Jævla drittbuss. Og i tillegg, siden jeg bor på den koslige plassen jeg bor på, går ikke bussen igjen før om en time. Nå er klokken fem over fire, så det vil si tjue minutter igjen. Jeg har fordrevet litt tid, værtfall.

I dag skal jeg altså til byen og være med Silje og Kristine (+Svein?). Aner ikke hva vi skal finne på, men vi ender vell opp med Silje eller noe. I morgen viser de 'Geisha' på FEM klokken ni, og den har jeg veldig lyst å se med Silje, siden vi så den filmen første gangen vi møtte hverandre. Håhåhå, jeg har bra hukommelse.

Om noe jeg hater og vinterferie

Nå skal jeg fortelle om noe jeg hater. Joda, om jeg skulle skrevet en liste, så hadde den blitt ganske lang, og jeg vet at hate er et sterkt ord. Noe jeg hater, noe jeg hater virkelig masse. Noe jeg blir kvalm av å se, det er pannelugg. I mine øyner kler absolutt INGEN pannelugg. INGEN. Det finnes ingen unntak. Absolutt ingen kler pannelugg. Det er noe av det mest forferdelige som fins, og om du har det så burde du skamme deg! Det er det styggeste jeg ser på folk. Pannelugg er et stort NEI, uansett hvor mange som klipper pannelugg, så er det kjempestygt. En av de ondskapsfulle tingene jeg har gjort når jeg har sett noen med pannelugg på skolen for eksempel, er å le kjempehøy og si 'å fyfaen, det var så jææævla stygt!' og direkte peke ut den personen. Jeg har det med å gjøre sånt. Jeg er ondskapsfull. Og det er vennene mine også.
Nå er det vinterferie. Snøen holder gradvis på å forsvinne og det er jeg glad for! Nå har klokken passert tolv, jeg sitter med mine trofaste eldourado chilinøtter og cola'en. Snus er jeg snart tom for, men lider gjør jeg ikke. I vinterferien har jeg ingen spesielle planer. Skal bare slappe av, nyte tiden og muligens gjøre noe mer fornuftig enn å sove hele dagen, alle dagene. Jeg oppdaget nettopp at lillebroren min har tatt den ene puten min, som egentlig er 'overnattingsgjestpute'. Jeg burde gå å kverke dem, men det faktum at jeg trives akkurat her holder meg igjen. Også har jeg litt vondt i tærne.

"TIMMYYYYYYYYYY" - adios.

Om høyrehånden min og typisk meg

Jeg har vondt i høyrehånden. Og jeg er høyrehendt. Og venstehånden mi er _svak. Nå er den litt bedre enn den var tidligere, siden jeg har gått rundt med støttebandasje siden klokken fem eller noe sånt. Fack this shit. Savner kameraet mitt. Jeg har en dårlig dag i dag, og jeg skal ikke fortelle om den.

Typisk meg. Alltid like gøy å se munnen min full av mat.

Om megselv og bursdagsgaver

Jeg tviler på at jeg er den eneste som elsker å ta bort all sminken og begynne helt på nytt, bare på gøy. I dag gjorde jeg det. Ikke bare på gøy, men når jeg gikk inn i dusjen tenkte jeg "jippi, nå kan jeg ta på meg ny sminke!" da var det under 6 timer siden jeg hadde tatt på meg sminken jeg hadde på meg. En så deilig dusj tror ikke jeg at jeg har hatt på lenge! Jeg fikk tilogmed svømmehud på fingrene. For en gang skyld satte jeg megselv i fokus, istedet for bussen eller noen andre. Når jeg var ferdig med alt, hentet jeg mobilen min og der var 15 ubesvarte fra Silje-Mari, og to meldinger. Jeg så på klokken, sendte fort en melding fra ung1881, så spang jeg for å rekke bussen som var for sen.
Ellers har min kjære far bursdag i morgen. Jeg var og kjøpte tre bursdagsgaver til ham, med hannes bankort, selvfølgelig. Den ene var boken 'hvordan sage en dame i to' og en nøkkelring formet som en D med masse 'diamanter' inni. Den tredje får dere ikke vite, for det er for internt og kinky, og en humor som bare ligger innenfor familien vår. Den drittungen som han er, åpnet han gavene rett etter jeg hadde levert dem.
Kameraet mitt er forresten levert inn i dag, to - tre uker sa dem. Det er _lenge for meg uten kamera. Mobilkamera på 3.2 megapixler slår ikke kompaktkamera med 10 megapixler.

Nå skal jeg kose meg med snus og boken pappa får i bursdagsgave i morgen. Han blir forresten 41 år og ønsket seg aller helst en banan. Ja, en banan. Tenker at jeg kjøper en banan til ham i morgen.

Om blogging og dagen min

Den eneste grunnen til at jeg gjør dette er for å bevise at jeg er bedre enn alle de som ser på blogging som en mote til å blogge. Dere kan værsågod fortsette å blogge om stygge dongrivester til 699 kr fra bikbok. Alt jeg vet er at jeg ikke kommer til å bry meg lenger. Jeg blogger om megselv. Jeg blogger om det jeg vil blogge om. Jeg blogger når jeg vil blogge. Har jeg lyst å skrive tjue innlegg på en dag, så gjør jeg det. Har jeg lyst å skrive tre ganger i uken, så gjør jeg det. Uansett hva jeg gjør, så er jeg rett og slett bedre enn dere! Herregud, skrev jeg nettopp at jeg er bedre enn dere? Jepp, det gjorde jeg. Og jeg mente det også. Dere er janter, nesten alle sammen! Alle jenteblogger burde ha slike små "klistremerker". Om du ikke vet hva en jante er, så går du til www.google.no og søker på janteloven.

Sånn i bortsett fra det, så har jeg har jeg hatt en stort sett bra dag. Etter skolen dro jeg og Tonje på spar og kjøpte alt for masse usunne gjenstander, alt er desverre i magen våres. Først sovnet hun rundt fire, så sovnet vi begge rundt sekstiden. Våknet fem på åtte, og poff. Der var dagen borte! Vi klæsjet på oss sminke og strittet håret litt, så sprang vi i lapskaus (snøen), opp til klubben og var der fra kvart på ni til ti. Siden jeg kom hjem derfra, har jeg bare slabbedasket, og nå skal jeg sove ganske snart. :-)
Ellers så har mammaen min fryktlig lyst å ta p-sprøyten på meg neste gang, men jeg brånekter såklart. Mammaen min er rett og slett grusom, og hun elsker å se meg pines med vaksiner, blodprøver, få på meg buksene og så videre! Hun hater også det faktum at jeg ikke kan å vakse klær helt ordentlig enda, så hun streiker og jeg må gjøre det selv! Det er faktisk vansklig når jeg somregel kommer hjem rundt ti, og da kan jeg ikke sette på noen som helst maskin, for lillebroren min har sensitive ører. Jævla idioter. Jeg gleder meg til å flytte ut om noen år. Det blir vakkert, og det blir hærlig. Rett og slett.